| |
En verdikodeks for livskraft, verdiskaping og lykke, -
en filosofi for å leve på jorden
Tilstanden til en hvilken som helst person, organisasjon eller nasjon er en konsekvens av det verdigrunnlag som praktiseres.
Stoffmengden i media om etiske verdier har øket jevnt de siste 15 år. Det er igangsatt programmer, prosjekter og komiteer. En mer kompleks og krevende tilværelse påvirker organisasjoner (og enkeltmennesker) til å søke etter mer kvalifiserte metoder for å oppnå en ønsket situasjon.
Jostein Gaarders begrunnelse for boken ”Sofies verden”, han
ønsket å guide interesserte gjennom det filosofiske villnis,
var berettiget. Verdiorienterte ytringer i media har få felles referansepunkter. Med en mer enhetlig plattform kunne man ha kommunisert mer effektivt om temaet. Et statlig prosjekt med millionbudsjett som burde ha bidratt til dette har tvert i mot faset ut til ingen ting. Ikke en av hundre bøker om ledelse inneholder grunnleggende tenkning. Organisasjoner som starter en verdiprosess bør kanskje være forberedt på unødvendig prøving og feiling, - som kunne ha vært unngått med mer hensiktsmessig rettledning.
På 90-tallet startet konsulentselskapet CMC en intern verdiprosess for å styrke egen organisasjon. Det fantes enkelte ledetråder, men landskapet var uklart. Vi søkte rettledning fra institusjoner som Universitetet, Verdikommisjonen, Etikkprogrammet (v/Norsk Forsknings-råd), filosofer og idéhistorikere. I tillegg tok jeg universitetets Examen Philosophicum og Examen facultatum. Sett fra en vinkel er svarene vi mottok interessante, - de ga null i nytteverdi. Så vi bestemte oss for å gjøre det som Gaarder ønsket i noen grad å spare folk for, vi gikk løs på det filosofiske villnis på egen hånd. Den gode nyheten er at dette ble veldig nyttig, og vi besluttet å konseptualisere fremgangsmåten. Resultatet er blitt et verktøy til hjelp for organisasjoner som ønsker å arbeide med sitt etiske verdiggrunnlag.
Det er alltid kun noen få prinsipper som forklarer det meste av fremgang. Hvilke er så disse pilarer som har størst påvirkning på en organisasjons (og persons) livskraft, fremgang, lykke, - og på bankkontoen?
Vi har alle sett gode eksempler på organisasjonsverdier, noen ganger presentert i media av ledere. Stadig flere har det i egen organisasjon. Felles kjennetegn er at de utgjør en liste, en liste med verdier. En av utfordringene ved en verdiprosess er å oppdage de grunnleggende pilarer som sammen danner en helhet, å utvikle listen til den danner en kodeks. Illustrasjonen på første side viser elementer som utgjør en rasjonell verdikodeks. Plasshensyn tillater i det videre kun en kort beskrivelse og markere eget syn. Jeg tror leseren selv kan vurdere validiteten av de følgende ideer.
Hensikten med en moralkodeks er å rettlede personens valg og handlinger. En kodeks kjennetegnes ved at hvert element både påvirker og er avhengig av hvert av de andre elementene Fjern ett av disse i praktisk virkelighet og det hele bryter sammen. Når en organisasjon (egentlig personer) forsøker å overse eller glemmer en eller flere av disse prinsippene blir man nådeløst innehentet av konsekvensene. Å neglisjere disse verdiene kan få samme virkning som en infam form for gift, du dør ikke med en gang, du blir kanskje ikke alvorlig syk samme dag, samme år, men ødeleggelsen sniker seg inn på. Tilstanden i en organisasjon er en konsekvens av hvordan denne verdikodeksen er blitt praktisert der. Tilstanden om 10 år vil være en konsekvens av hvordan organisasjonen praktiserer verdikodeksen de kommende 10 år. I de 30 år jeg har arbeidet med problemstillinger i næringslivet har den grunnleggende årsaken til disse alltid, uten unntak, vært neglisjering av en eller flere av disse grunnleggende verdiene.
Denne erfaringen fremkaller minnet om en mørk kveld og et rådyr jeg kjørte på. Inntrykket som brente seg inn er ikke bildet av det døde dyret, men før det døde, der i lyset fra bilen, uten bevegelse, et uttrykk i fastfrosset forvirring og sjokk. Napoleon sa: ”Det kan tilgis at man taper et slag. Det å la seg overraske er utilgivelig” Jeg har sett organisasjoner i samme tilstand, en tilstand som for mennesket kanskje er blant det verst tenkelige. Men mange forstår ikke hva som treffer dem. De har ikke respektert verdiene.
Alle personer og organisasjoner befinner seg i sitt forhold til verdi-kodeksen som presenteres her. Sett en skala fra 1-10 på hvert av prinsippene og du har et analyseverktøy. Desto høyere opp på skalaen fra 1-10 organisasjonen befinner seg (egentlig et snitt av alle ansatte), desto mer har du en organisasjon med suksess, og vise versa.
Etiske lover basert på dette synet er et prinsipp som definerer hvordan ivareta og opprettholde menneskets, og organisasjonens, gode liv. Ikke noe mer, ikke noe mindre. Moral er en guideline, en manual for kvalitetssikring av adferd med hensyn til ”proper care and use”. Moralske verdier er objektivt valgte verdier av en fundamental natur på den måten at de meisler menneskets karakter og gir livskraft og retning. En organisasjon består av mennesker og er underlagt de samme prinsipper.
Å bestemme verdier for andre gir liten nytte. En ledergruppe som beslutter verdier uten deretter å involvere sine medarbeidere forspiller tid. Hvert individ må forstå og foreta et personlig begrunnet valg.
Hva er verdier?: Det man arbeider for å oppnå og/eller beholde. Verdier kan deles inn i materielle (personlige) verdier som varierer fra person til person og etiske (prinsipielle) verdier som bør være de samme for alle. Å skape materielle verdier, verdiskapning som prinsipp, er en høy moralsk verdi, og behandles her som ett element i en etisk verdikodeks. Definisjonen gjelder begge. Om en organisasjon hevder visse verdier uten å praktisere disse, da er ikke dette verdier, det er kun snakk og illusjon.
Alle mennesker har, oftest ubevisst, dannet en personlig filosofi, summen av beslutninger tatt om hva man anser som sant om viktige ting, om seg selv, om menneskets natur og om hva er virkeligheten for øvrig. Med basis i denne filosofien foretar personen et verdivalg, et verdivalg som, avhengig av innhold, støtter suksess, støtter katastrofe eller en blanding av dette. Dette faktum burde gjøre det enkelt å innse hvilken risiko det innebærer ikke å være bevisst egen filosofi og eget verdigrunnlag. Den som ikke kan identifisere og konkretisere egne verdier har ingen garanti for at det ikke er lik i lasten. Like fullt er dette situasjonen for mange mennesker og organisasjoner. Ønsket om å foreta en verdimessig klargjøring er tydeligvis til stede hos stadig flere.
Det finnes mennesker som mener full sannhet er umulig. Deres verdikodes, og liv, - har et annet innhold.
Finnes metoder for verdivalg?
En vanlig måte er å la valget skje utenfor egen bevissthet. Dette kvalifiserer neppe til betegnelsen metode. I etterkant virker gode metoder innlysende og selvsagte. Utfordringen er å oppdage de beste. Første trinn er etablering av verdistandard, det ultimate mål som alle andre verdier evalueres opp mot.
Det som støtter verdistandarden er en verdi, det gode. Det som ødelegger er utvilsomt det onde. Valg av verdistandard er grunnarbeid. Du velger fritt, men vær oppmerksom, denne avgjørelsen er styrende for alle følgende valg. Gjør en refleksjon, bytt verdistandarden i illustrasjonen, Personens liv, med en alternativ standard. Som en dominoeffekt endrer de andre prinsippene seg avledet av den nye verdistandarden. Det er opp til deg. Du avgjør hva som er av høyest verdi for deg.
Egenverd er juvelen blant verdiene. Ingen verdi er høyere en egenverd. Egenverd er dyp visshet om egen evne til å tenke, grunnleggende evne til å ivareta eget liv og at man har fortjent lykke. En medarbeider med godt egenverd er selvgående, utholdende med stor innsats. Egenverd er styrende for de andre verdiene, for mental helse, motivasjon, ambisjoner og all øvrig adferd. Egenverd kan flytte fjell.
Formål. Den målstyrte medarbeider styrer etter hva. Den formålstyrte styrer etter både hva og hvorfor, og lar hvert skritt telle, hver handling bevisst støtte opp under høyere mål som igjen støtter opp under høyere mål, summert i det grunnleggende formål, eget liv. Etter måloppnåelse kan en ren målstyrt person bli depressiv der en verdistyrt, formålstyrt person opplever lykke. Målrettede ledere møter ikke sjelden veggen etter å ha fylt 50, en formålrettet person føler lykke ved steg for steg, år for år stadig å oppfylle sine sentrale formål. Drivkraften er langsiktig. Spør gründeren om hvorfor han har som mål å starte egen forretning og du åpner for alle de detaljer som inneholder selve dramaet.
Formålets lov er: Desto sterkere hvorfor desto lettere oppnås hva.
Formål gir egenverdets energi fokus og retning. Formålets prinsipp betyr at alle mål er relatert til hverandre, målrettethet i alle livets sammenheng der fri vilje kan anvendes.
Fornuft. En grunnleggende strategi for suksess og et lykkelig liv er å vite det man trenger for å nå sine mål. Måten man går frem på for å samle, oppnå og bruke denne kunnskapen er så fundamentalt viktig at den får plass blant grunnverdiene. Mennesket har en slik metode, fornuft. Det er en hake ved metoden, den er ikke automatisk, den må læres. Se på virkeligheten som et isfjell, 10 % er direkte observerbart som det konkrete, 90 % er abstrakt virkelighet. Kunnskap om de 10% er lett tilgjengelig, å oppnå kunnskap om de resterende 90% krever hardt arbeid, mentalt. Abstrakt virkelighet er like virkelig og viktig som det konkrete og har like stor påvirkning på vår måloppnåelse og mulighet for lykke. Det trengs ikke fornuft for å observere det konkrete, et dyr kan også se et tre, en bil, et stykke mat. Du kan slå ut med hånden å si; med dette mener jeg en stol. Men du kan ikke slå ut med hånden å si; med dette mener jeg demokrati. Utfordringen er disse resterende 90%, og det er her det kniper for mange, å gripe den delen av virkeligheten som ligger bortenfor det umiddelbart sansbare. Nøyaktig her starter et av de viktigste anliggende med hensyn til kunnskapens betydning for menneskelig suksess og lykke.
Å følge fornuften betyr i praksis; baser kunnskap på objektive observasjoner, se, les, lytt aktivt; så danne konsepter i henhold til de observerte konkretenes sammenheng og deretter bruke konseptene i henhold til loven om logikk, alt basert på virkelighetens fakta. Organisasjoner befinner seg i en kompleks og krevende verden. Å bevisst basere sitt verdisystem på grunnverdien fornuft er å satse på en suksessfaktor som vil gi støtte til langsiktig overlevelse, verdiskapning og lykke. Grunnverdien fornuft er oppnåelig for alle.
Verdi er det man arbeider for å oppnå og /eller beholde. Aristoteles kalte disse menneskets grunnleggende suksess-faktorer for dygder, den indre ressursen som støtter grunnverdiene og særlig øker egenverdet. Et sterkt egenverd gjør det igjen lettere å praktisere de øvrige verdiene. Årsak - virkning er sirkulær. God praktisering av verdiene danner personens karakter. Det er mye karakter i forretningsmessig, langsiktig suksess. Man kan også ha forretningsmessig suksess uten å være lykkelig. Personlig suksess inkluderer lykke, som betinger sterk lojalitet til verdiene. Å svikte disse verdiene setter en stopper for både suksess og lykke.
Rasjonalitet er basisprinsippet og kilden til de følgende prinsipper, som hver for seg er viktige aspekter ved rasjonalitet. Rasjonalitet er erkjennelsen av at det som er, - er, at ingen ting, det være seg menneskets følelser, ønsker og innfall kan endre fakta, at det å praktisere short-cut til kunnskap er ingen farbar vei for lederen som vil lykkes langsiktig. Rasjonalitet betyr forpliktelse til bevisst oppmerksomhet og mental fokus i alle spørsmål og valg.
Uavhengighet, å ha fokus mot virkeligheten fremfor relasjoner, å ta det fulle ansvar for egne avgjørelser basert på selvstendig tenkning. En uavhengig leder styres innenfra og ikke utenfra. Uavhengige mennesker tar de første skritt på ukjente veier uten annet våpen enn det syn de har foran seg. Målene deres er forskjellige, men de har en ting til felles; deres skritt er det første, veien er ny og synet er ikke lånt av andre. Se rundt deg i samfunnet, det er lett å få øye på dem der de møter motstand og står alene mot sin tids forvaltere. Jeg mener slett ikke kjendiser og politikere, jeg mener de som forstyrrer uselvstendige mennesker i deres sløvhet og vane-tenkning og vekker irritasjon, aggresjon og til og med hat på grunn av sin dyktighet, sin urokkelige sikkerhet, og fordi de er gode mennesker. Det blir heller ikke tålt at de skaper for sin egen skyld og ikke for andres, noe som er selve hemmeligheten ved deres makt. De utgjør en enorm substans i organisasjoner og gir håp om en videre fremtid.
Ærlighet, det å være i samsvar med og nekte å forfalske virkeligheten og ikke å late som om fakta er noe annet enn det de er. Man har erkjent at det som er uvirkelig er uvirkelig og finnes ikke, og har derfor ingen verdi. Mange vil si at det å lyve for andre er helt uakseptabelt, - kanskje er det en større utfordring å snakke sant til seg selv. Om en leder stjeler en medarbeiders idé og tar ideen til sin inntekt i andres øyne, så krever dette en bevisst beslutning om å holde bedraget ved like i mange ledd. Slik uærlighet er ikke bare tyveri fra en medarbeider, man stjeler også andre menneskers virkelighets-oppfatning. Straffen er et reduserer eget egenverd.
Organisasjoner overlever langsiktig når de ser på verdien ærlighet som livsbetingelse.
Mange skylder på omverden når uteblitt suksess og fiasko skal forklares, - på myndigheter, konjunkturer, personer og hendelser. Men den samme vinden blåser for alle. Det som avgjør er hvordan seilene settes. Når staffasjen er borte står verdier og karakter tilbake.
Karakter er ikke noe man er født med, og derved ikke kan endre slik som fingeravtrykket. Karakter er noe individet må ta ansvar for selv å skape. Opprinnelsen til ordet karakter finnes i det greske ordet meisel, som gir en god forståelse av hvordan karakter blir til.
 Som skulptørens tålmodige meisling av råmaterialet til et ferdig, helstøpt resultat, dannes personens karakter. Som en meisel kan skape et kunstverk når den er ledet av en bevisst kunstners hånd, kan en person gjennomføre en bevisst designprosess for å skape en ønsket karakter, en karakter som støtter eget liv.
Hemmeligheten ved å sette seg høye mål er primært ikke målet i seg selv, men hva du blir til ved anstrengelsen for å nå målet. Straffen for å ha lave ambisjoner er hva du aldri ble til som menneske.
Karakter er resultatet av hundrevis på hundrevis av verdivalg som gradvis endrer den man er i et gitt øyeblikk, til den man ønsker å være.
Karakter er resultatet av de tanker vi
tenker og alle de verdivalg vi gjør.
|
