Vurderer du å bruke coach eller mentor i din karriereveiledning og selvutvikling?

Dette bør du ha tenkt gjennom før du bestemmer deg

Du vil ikke få noen ekspertuttalelse her om hva som er det rette når det gjelder karriereveiledning og selvutvikling. Det finner du lett på internetts mange nettsteder om coaching. Jeg har nettopp studert 150 av dem, de tilbyr flust av argumenterer om de de rette teorier.

På den annen side, som storbruker av ekstern hjelp til selvutvikling og karriereveiledning, enten man kaller det coach eller mentor, jeg tenkte å beskrive hva jeg gjør, erfaringen med det, og hva jeg synes jeg har fått ut av det. Så kan du jo gjøre deg dine egne refleksjoner.

Jeg har grunn for å si lite om det norske coaching miljøet; jeg har ikke gjort meg nytte av det. Jeg deler ikke dets syn på coaching rollen, hva oppgavene til en coach er og hvilke krav man bør få stille til en coach i forobindelse med selvutvikling og karriereveiledning.

Det er et gjennomgående tema på coaching nettsteder:" en coach skal kun stille spørsmål. Det er farlig hvis en coach gir råd." Dette er antitesen til loven om årsak virkning, vi kommer snart tilbake til den. For å gi effektive råd må man være kompetent. Så coaching bransjens filosofi er ganske skreddersydd for personer med lite erfaring og lav kompetanse, og med noen uker på kurs.

Her forleden fikk jeg en mail fra en hotelldirektør som var innom nettstedet en tur. I mailen beskriver han problem sitt og stiller deretter spørsmålet; hva foreslår du?
Skulle jeg, i henhold til det norske coaching miljø sagt at, nei det er ødeleggende for deg om jeg gir råd. Selv om jeg vet om en gjennomprøve metode som så langt har virket hver gang? Det går an å være så blind at man ikke ser at det å stille spørsmål er å gi et indirekte råd. Om en coach spør deg: "hva er viktig for deg i ditt liv?", så sier vedkommende samtidig at det er viktig å stille seg det spørsmålet. Og det er mer enn å gi råd.

Så, det norske coaching miljøs syn på selvutvikling og karriereveiledning har aldri vekket min interesse. Nå er det også slik at coach miljøets lange forsøk på å ta kontroll over betegnelsen coach er brutt sammen. Jeg overlater til andre å si mer om dette, så hvis du gidder vil disse to artiklene gi et et godt nok innblikk i årsaken til min labre interesse: coaching er tull og tøys og coaching er tull og tøys

Da jeg nærmet meg 60 år og lurte på hva så de neste 10 årene, var det å bli ekspert på internett en kjempeforsterkning av karriereutviklingen. Kom jeg frem til det ved at en coach i selvutvikling og karriereveiledning stilte meg spørsmål. A la Sokrates metoden? Nei, det var noen erfarne mennesker som forsto min situasjon og som på en overbevisende måte viste meg at dette er smart.

Jeg kjenner fremragende fremragende norske coacher. Per-Egill Frostman er utvilsom en av dem.

Jeg har investert en god del tid og penger på hva som rører seg internasjonalt. Der har jeg funnet det fremste i alle kategorier. Et eksempel: ved juletider 2006 kjøpte jeg SBI konseptet til Ken Evoy. Jeg har brukt det til å bygge det nettstedet du leser nå og dette.

Det var rundt 2005 og jeg gjorde mitt siste iherdige forsøk på å revitalisere konsulent partnerskapet CMC. Man kan trygt si at det mislyktes jeg med. I en partnermodell, som er helt demokratisk, det ingen leder som kan avgjøre retningen, så er man fullstendig avhengig av omforente ambisjoner. Jeg oppnådde ikke gehør for mine. Så jeg nærmet meg 60 år og stilte meg selv noen spørsmål om egen selvutvikling og karriereveiledning.

Ja, hva gjør man når man nærmer seg 50-årene og så forlater et 25 års konsulentkollegialt fellesskap? Jeg var utvilsom fri til å gjøre hva jeg ville. Jeg hadde i hvert fall ingen hindre å skylde på.

22. oktober 2005 skrev jeg ned et økonomisk mål i en dagbok beregnet på selvutvikling og personlig karriereveiledning som jeg fikk av Jim Rohn. Det var en modningsprosess, som endte med det lite spesifikke men likevel kraftfulle målet om at de neste 10 årene, fra 60 - 70, skulle bli mine beste år, noensinne. Og da gikk det opp for meg, at nå trengte jeg hjelp. Det skulle vise seg at kombinasjonen av det høye kravet samt det uspesifikke satte i gang en voldsom "research" angående muligheter og potensial. For å tid og kapasitet til å gjøre en kompetent jobb var jeg nødt til å ta et år fri fra jobb.

Jeg hadde allerede gjennomført Jim Rohns "One year plan", og lyttet til Brian Tracy. Så jeg hadde en viss ide om hva som rørte seg. En setning Brian Tracy sa på en telekonferanse hadde brent seg fast: "Kjell, den du er om 5 år vil være en konsekvens av de bøkene du leser og de menneskene du møter."

Jeg avgjorde at fra da av skulle jeg kun knytte meg til kontakter som var vesentlig i forkant av meg selv på minst ett kompetanse-/kunnskapsområde, og de skulle ha oppnådd minst ett av de målene jeg selv hadde satt meg.

Det norske coaching miljøet er på så lang avstand fra dette at det aldri var aktuelt å søke kontakt der. Det er nok ingen der som har kjenneskap til loven om årsak - virkning, klargjort av Aristoteles for 2250 år siden. En virkning har alltid en (eller flere) spesifikke årsaker, og denne årsaken kan ikke være noe annet en det den er. På samme måte vil en gitt årsak alltid medføre samme virkning. Sagt på en annen måte; når jeg vet hvilke virkning jeg ønsker, vanligvis kalt mål, så er jobben å finne noen som har oppnådd dette og ta rede på hva de gjorde og deretter kopiere det.

Jeg gikk på det som het realskolen, sammen med Bård Mikkelsen. Vi var på trostejakt i den enorme eplehagen til en kamerat. Vi var nok begge rystet da et ekorn for ut av et gammelt fuglerede vi skjøt på med hagle. I dag er Bård Mikkelsen sjef i Statnett, og i DN 9. august 08 sier han: Det ligger noe i oss ...å mestre. Jeg lærte tidlig at skal jeg lære noe, må jeg finne gode instruktører, og så gjøre akkurat det de sier. ... men lære gjør man selvfølgelig på å mane ulike måter. Det kan for eksempel være gjennom å lese. Jeg ber ledergruppen min om å lese gode bøker... med beskjed om at det er pensum .

Jeg er sikker på at du ser at tingene henger sammen her.



Jeg har brukt enormt mye innsats på å finne ut hvilke ressurser som er seriøse, verdiskapende og hvilke som man helst bør la være å bruke tid på. Etter hvert dannet det seg et mønster.

Den ene gruppen består av folk som har utrettet ting i den "vanlige" business verden. For eksempel har Briant Tracy har enorm suksess med et bilfirma, han har gjennomført vellykkede snuoperasjoner i 22 forskjellig bransjer. I samme kategori finner du Dan Kennedy, Bill Glaser, Jay Abraham. Jim Rohn er hovedsakelig i samme kategori. Ken Evoy i SiteBuildIt er en ener. Yannik Silver, Rich Shefren, Mide Filsame og Mark Joyner. Her finner du de enormet komptente business folkene som kan faget sitt til fingerspissene. Derk Gehl i Marketingtips og legenden Michael Masterson, sjef i Agora/Early to Rise, et mangehundre millioner doller nett publishing selskap. De er ekstremt dyktige spesialister.

Så har vi den andre gruppen. Prestene. La meg forklare. http://www.forskning.no/artikler/2004/september/1095338399.69 http://www.honestthinking.org/no/kreasjonisme.html

Basert på den konservative religions tro på at alt er skapt av en gudommelig kraft, såkal kreasjonisme.