OK, når du har studert forklaringen relatert til Bjørn Bjørnsens adferdsrapport går vi her rett på..
..Svendsens Graf I.
Gunnar Svendsen representerer på en måte grunnfjellet, samtidig som han på sitt eget vis får dette fjellet til å oppleves mildt og vennlig. Som grunnfjellet er han forutsigbar, det er ikke for ingen ting at DiSC'ens far, Moulton Marston betegnet denne adferdsprofilen som Stødig. Uten å trekke sammenligningen for langt, vignetten Skavland brukte i sitt program symboliserte historien som haren og skilpadden. Haren som i sin selvsikkerhet og overmot (en Kommunikator, kanskje) la seg til å sove mens skilpadden krabbet jevnt og trutt, og da haren våknet var det for sent. Skilpadden, eller skal vi si Planleggeren var i mål.
Planmessigheten og systematikken til Svendsen finner vi igjen i en annen historie, den om gresshoppen og mauren. Gresshoppen hoppet rundt i varme sommerdager, storkoste seg, spilte fiolin, levde livet. Og den forsøkte å få med seg mauren, - som jobbet. Igjen kan vi si at gresshoppen symboliserer I-adferd og mauren symboliserer S-adferd. Da vinteren kom banket gresshoppen på døren til mauren, den hadde hverken mat eller husly. Vel, vi får gjøre det litt sånn her, tegne det litt i svart/hvitt.
Likevel stemmer det helt over ens med Planleggerenstålmodighet og omsorg, betingelsesløst tok den gresshoppen inn under eget tak. En vesentlig faktor som spiller inn her er S-personens vilje til empati, ønsket om å forstå andre. Mauren var selve prototypen på en Planlegger der den sto i døren og lyttet aktivt til gresshoppen sørgelige historie. Og ikke nok med det, om vi forlater Svendsen et øyeblikk, så er denne historien et svært godt bilde på en rekke ekteskap der hun som er en S-person er gift med ham, en I-person. Bildet er godt kjent, der han jevnlig er ute på sine opplevelseseventyr, forskjellige prosjekter, eller turneér kanskje, for deretter å komme hjem litt sliten og rufsete. Han kommer da hjem til den trygge havn, Florence Nightingale, hans S-kone ivaretar ham kritikkløst. Perfekt. Noe rart at slike mennesker blir oppfattet som elskelige?
Forskjellige kulturer kan plasseres i DiSC sammenheng. Der Brasil har en I-kultur har Thailand en S-kultur. Særlig når det gjelder kvinnene. Så endel menn som ikke synes de finner nok S-adferd i Norge drar til Thailand og bringer dem dem hjem. Det betyr slett ikke at S-personen synes at dette er greit. Men Planleggeren har en egen evne til å fremstå følelsesmessig ubevegelige, enten de har vunnet i lotto eller gjennomgår personlige sjelekval. Årsaken er at de ikke vil belaste andre, noe som passer perfekt for I-profilen nevnt ovenfor. Denne viljen til ikke å la egne ting komme "i veien for" andre ble tydelig da Svendsen mistet sin kone. Han var samtidig i stand til å bygge opp teamet sitt i en særlig krevende jobbmessig situasjon.
Når jeg har snakket om disse S-egenskapene med kvinnelige deltakere tilstede har noen av dem valgt å utdype temaet i en til en samtale. Da beskriver de en selvutslettende super-S adferd der de på en måte har akseptert å være familiens tjener. Det vasker etter andre familiemedlemmene, de går etter de andre og rydder klær, rer opp senger osv. osv. Den negative effekten av å "stilltiende bære" dette er at det kan bygge seg opp en følelse av å være ubetydelige, noe andre kan bruke. I de mest friske tilfelle kommer vedkommende til at "nok er nok," med et bra utfall for alle.
Du kan ha merket deg at det ikke er uvanlig at etterlatte i forbindelse med selvmord sier at; dette ante vi ikke. For i mange årene siden ble ung pike savnet, og familien gikk med beskrivelsen av en ung, åpen, livsglad kvinne, hun måtte ha blitt utsatt for vold. Vi så bilde av en person som glitrende smil tatt få dager i forveien. Det viste seg at hun hadde tatt sitt eget liv. Så den negative siden ved at S-profilen ikke orker å "belaste" andre er at de går ut over både mental og fysisk helse. Til forskjell har Kommunikatoren tendens til "å fly i taket" for lite, eller å beskriver hvor "utrolig fantastisk" ting er, også for det minste. Det er når den Stødige har noen de stoler fullt og helt på at de kan vise tillit. Det var åpenbart ikke tilfelle med den unge kvinnen.
Gunnar Svendsen er en god leder på den måten at han er opptatt av å hjelpe og støtte sine medarbeidere. Det er det han motiveres av, det er det han får energi av, det er da han kan gå hjem og føle at det har vært en bra dag.
Gunnar Svendsen har jobbet i firmaet i 15 år, han har vært med på oppturer, nedturer, omorganiseringer og salg. Svendsens vektlegging av stabilitet og harmoni resulterer i hans langsiktige, utholdende og lojale væremåte. Denne lojaliteten har av og til ekstreme utslag av det jeg innledningsvis beskrev som grunnfjellet. Det hender at mennesker sitter så hardt fast at de oppnår Kongens fortjenestemedalje.
Underliggende mye av det som er nevnt ovenfor ligger Planleggerens vilje til å utvikle langsiktige, personlige forhold. De holder gjerne på sine venner fra barne-/og ungdomstiden, men legger stor vekt på å utvikle personlige forhold i jobbsammenheng. Her som i alt annet forsøker de å beholde status quo, å forvalte det det som er, og unngår forandringer så langt de kan.
Den andre underliggende sterke faktoren er motivasjonen om å avslutte, ferdigstille det de har begynt på. Kommunikatoren lar seg ikke slik som en PÅGÅENDE personlighet forstyrre av ting som hender og av nye muligheter. De blir, og gjør ferdig. Vi kan se at noen ganger er de positivt og noen ganger er det negativt. Men om du har sittet ned og hatt en personlig samtale med Svendsen, og Svendsen har gitt deg et løfte, da er du trygg på at han slipper ikke taket før prosjektet er brakt i havn. På samme måte som mauren i historien ovenfor har Svendsen evnen til å utvikle gode arbeidsvaner, og han kan kan stå ut med det andre vil kalle rutinepreget, kjedelig arbeid.
Svendsens Graf II
I grafen til venstre fremkommer Svendsens oppfatning av omgivelsenes forventninger. La oss først se på Hva slags arbeidsmiljø liker Svendsen best Han synes lite om et press- og konkurranseorientert miljø. Ved endringer trenger han god tid til å forberede seg og til å ha klare planer så han vet hva han går til. Han liker å være fornøyd, avslappet og unngå tidspress. Det beste for Svendsen er at noen setter målene sammen med ham, han får dårlig grep om langsiktige mål. Man kunne tro at utholdenheten hans har med langsiktig målsetting å gjøre, men det er ikke tilfelle. Utholdenheten ligger i å utføre repetérbare rutiner. Så de målene han selv setter vil være risikofrie, kortsiktige, mer i retning av en en daglig "må utføres" liste. Han ønsker å kunne behandle sine medarbeidere på samme måte, og føler seg ukomfortabel dersom han er nødt til å presse dem. Det er såpass problematisk følelsesmessig, i slike situasjoner har jeg kunne oppleve en viss irritabilitet. Han ønsker å kunne være varm, ikke utøve press, samtidig lytte før han snakker.
Grafen til venstre viser at Svendsen oppfatter at stabilt miljø med lite press. Svendsens interne Graf I viser at han er en SC, men her ser vi at han oppfatter reduserte krav til nøyaktighet, og han reduserer C-adferden. Faktisk reduserer han også sin pågående adferd, særlig I-faktoren.
Gunnar Svendsens Graf III og Graf IV.
Graf III, den oppsummerende grafen til venstre viser den sannsynlige adferden basert på naturlig adferd som gjenspeiles i Graf I kombinert med oppfatningen av krav fra omgivelsene slik det reflekteres i Graf II.
Graf IV; figuren til høyre viser mønsterskiftet, altså hvilke adferdsområder som øker eller minskes, og i hvor stor grad. Det er bare kort bekrefte det som ble sagt ovenfor, Gunnar Svendsen profilerer S-adferden ved å redusere både I, D og C.
Profilkortet.
I matrisen (Profilkortet) til venstre har Gunnar plassert seg nederst i høyre hjørne, i "S-hjørnet."
Viktige adferdsområder.
DiSC rapporten som genereres av DiSC software gir her et bilde av Davids prioriteringer på noen viktige områder (se figuren nedenfor). Det er interessant å se hva verktøyet basert på teori kommer ut med i forhold til mine observasjoner beskrevet ovenfor.
Oversikt: De mest typiske trekkene ved Gunnars væremåte som venner, kolleger og samarbeidspartnere, sånne som meg, vil si at de kjenner ham; Tålmodig, Stabil, Elskverdig og Rolig.
Verdier: Gunnar er mest opptatt av å oppnå gi (og få) støtte. Det er avgjørende for ham å føle seg trygg i situasjonen, og man kan ikke forvente at Gunnar blir resultatorientert før trygghetsbehovet er ivaretatt.
Søker: Tid. Som nevnt ovenfor blir Svendsen særlig ukomfortable ved tidspress.
Unngår: Forandring Vi har sett på hvordan Gunnar Svendsen unngår forandring.Under press Og hvis han blir presset vil han forsøke å inngå kompromiss, en form for vennlig forhandlingsdiplomanti hvor løfter står sentralt.
Tilnærmingsmåte: Vi har sett på at Gunnar Svendsen vektlegger det å være Tålmodig og støttende.
Strategi: Hovedstrategien er Løfte, som nevnt ovenfor, en vennlig form for kjøpslåing.
Oppsummering av Gundersens adferdstrekk.
Basert på spørreformularet Svendsen har besvart identifiserer DiSC verktøyet følgende trekk (figuren nedenfor):
Sterke trekk beskriver de adferdstrekkene som er sterkt representert i adferden. Gunnars profil indikerer disse sterke trekkene: Tålmodighet, teknisk potensiale, samarbeidsvilje, omtenksomhet og sosial orientering.
Svake trekk er trekk som fremkommer i liten grad i Gunnars adferd. Profilen indikerer at Gunnar har lite egen motivasjon (trenger hjelp til å sette mål og komme igang), uavhengighet og entusiasme.
Simulerte trekk er adferdstrekk som ikke er til stede i Gunnars underliggende personlighetsmønster, men som han i denne situasjonen simulerer for å oppfylle omgivelsenes forventninger.Rapporten identifiserer Utholdenhet som et simulert trekk.
Stressindikator.
Gunnar Svendsen reduserer D, I og C adferd og opplever gjennom dette en viss grad av stress, men det er lite og har sannsynligvis ingen innvirkning på han ydeevne. adferdsprofilene. Endringene Svendsen gjør går kun ut på å redusere naturlig adferd, noe som han har lite mulighet til å kanalisere positivt så det blir en kilde til motivasjon.
Oversikt Gunnar er en varm og vennlig person. Han er sympatisk og åpen for andres tanker og følelser. Han er interessert i å utvikle sterke relasjoner, og han kan synes at det er vanskelig å jobbe i et arbeidsmiljø hvor dette ikke lar seg gjøre. Han er lojal og til å stole på, spesielt overfor dem han regner for å være nære venner. En konsekvens av denne hjertelige og mottakelige tilnærmingen til folk, er at han ønsker å unngå å fornærme folk. Han liker ikke å beklage seg eller å kjempe for sine rettigheter. Han er ikke en særlig motivert person, og vil ha en tendens til å måtte ha andres oppmuntring for å få gjennomført aktuelle oppgaver.
Personlighetstilpasning. Gunnar sin tilpasning beskriver en bevegelse som mer er knyttet opp til det å unngå upassende hendelser på jobben fremfor å foreta positive justeringer av seg selv. Det ser ut som han tilpasser seg for å oppnå mindre avhengighet til folk. Han er ikke bare mindre interessert i hva folk synes om ham, men viser også en økende vilje til å jobbe uavhengig, uten å konferere med ledelsen.
Fordeler. Gunnar har en utrolig tålmodighet. Dette gjør ham i stand til å arbeide i kjedelige og rutinemessige jobber uten på langt nær å oppleve samme frustrasjon som mange andre i en tilsvarende jobb. Hans lite forlangende og forståelsesfulle natur gjør ham velegnet til en støtte-eller administrativ funksjon. I tillegg til dette er han også lojal og tillitsfull.
Ulemper Stilt overfor en knapp tidsfrist eller behov for å reagere raskt på en krevende situasjon, vil Gunnar finne det vanskelig å reagere passende. Selv om han arbeider pålitelig i mindre pressede situasjoner, er kravene under mer kritiske forhold umåtelig vanskelig for ham å makte effektivt. Det faktum at han er en relativt god formidler, kan lett tilsløre en annen svakhet ved hans personlighetsstil; Hans mangel på konkurranseevne og pågåenhet. Denne egenskapen kan være positiv i enkelte miljøer, men den betyr at han har en tendens til å være temmelig avhengig av andre mennesker hvis han skal oppnå resultater.
Kommunikasjonstype. De mellommenneskelige ferdighetene til en kandidat av denne typen avhenger svært mye av hvor vel han føler seg i en situasjon, og hvor godt han kjenner de menneskene han skal forholde seg til. Gunnar vil føle seg mye mer vel med et menneske som han kjenner godt enn med en fremmed. Det kan være slik at ved å gå inn på et ukjent sosialt område, vil han av og til bli svært nervøs, selv om dette generelt bare vil skje i ytterst stressfulle situasjoner. Under samspill med mennesker som han kjenner og føler seg hjemme sammen med, vil en langt mer vennlig og mottakelig side ved sin personlighet komme fram, men selv i denne situasjon, vil han ha en tendens til ikke å ta ledelsen, men å la andre kontrollere samtalen.
Beslutningstaging. Den tålmodige og stabile væremåten til denne kandidaten betyr at han har evne til å ta beslutninger på en avmålt og veloverveid måte, og ta seg tid til å vurdere alle alternativer. Siden han foretrekker å opprettholde en konstant situasjon, heller hans atferdsstil mot å motarbeide endringer, og dette vil gjenspeile seg i de beslutningene han tar. Hans avventende natur gjør det vanskelig for ham å kontrollere iverksettelsen av de beslutningene han tar, og han vil i mange tilfeller trenge støtte for å utføre denne delen av prosessen på en effektiv måte.
Organisering og planlegging. Gunnar er en rolig og avbalansert person, og dette gjør at han tenker seg om før han handler. Faktisk har han en tendens til å overdrive m.o.t. det å planlegge. Han er avventende av natur, og foretrekker å unngå en konkret fysisk handling dersom han kan unngå det.
Motivasjon. Gunnar takler dårlig press i jobben, og han reagerer negativt på aggressiv oppførsel blant folk. Han foretrekker å jobbe i et arbeidsmiljø som er fri for press, og hvor han kan ta seg tid til å planlegge og gjøre seg kjent med sine arbeidskolleger.
Lederstil. Gunnar passer bedre i en annen jobb enn i lederrollen. Hans lydhøre og tålmodige måte å være på, gjør at han synes det er ubehagelig å gi ordrer. Hans stille og rolige vesen og motvilje til forandringer gjør at han lett vil gjøre feil hvis det oppstår et problem i jobben.
Forslag til lederstil. Gunnar sin grunnleggende mangel på pågåenhet betyr at han ofte vil vende seg til sjefen etter hjelp når det oppstår vanskelige problemer, spesielt hvis disse involverer andre mennesker. Hans ferdigheter ligger i mye større grad innen planlegging og organisering enn direkte handling, og det vil gi positive resultater å gi ham oppgaver i samsvar med dette.
Gunnar Svendsen representerer på en måte grunnfjellet, samtidig som han på sitt eget vis får dette fjellet til å oppleves mildt og vennlig. Som grunnfjellet er han forutsigbar, det er ikke for ingen ting at DiSC'ens far, Moulton Marston betegnet denne adferdsprofilen som Stødig. 
La oss først se på Hva slags arbeidsmiljø liker Svendsen best 
Graf III, den oppsummerende grafen til venstre viser den sannsynlige adferden basert på naturlig adferd som gjenspeiles i Graf I kombinert med oppfatningen av krav fra omgivelsene slik det reflekteres i Graf II. 
I matrisen (Profilkortet) til venstre har Gunnar plassert seg nederst i høyre hjørne, i "S-hjørnet."
Endringene Svendsen gjør går kun ut på å redusere naturlig adferd, noe som han har lite mulighet til å kanalisere positivt så det blir en kilde til motivasjon. 
